Prosjektbeskrivelse

Pilotprosjekt Kvinnehelse i Nordland

 «Empowerment gjennom helsefremmende allmenndannelse»





Bakgrunn for prosjektet:

Kvinnenettverket NOOR er en frivilling organisasjon i Nord Norge for kvinner. Hovedmålet med organisasjonen er å jobbe for å styrke kvinner i det norske samfunnet med fokus på kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi ønsker å nå målet vårt ved å jobbe for

  • økt samfunns og politisk engasjement blant kvinner
  • økt formelt og sosialt nettverk blant kvinner
  • bidra til selvutvikling blant kvinner, samt synliggjøre innvandrerkvinner som en kompetent ressursgruppe i samfunnet.

For å lykkes med våre mål anser vi det som viktig å jobbe med det grunnleggende i hvert enkelt menneske, nemlig helsen. NOOR anerkjenner at god helse er en viktig forutsetning for en god livskvalitet, dermed anser vi det som viktig å styrke kvinner -med fokus på kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn, ved å jobbe for at flere får et bevisst forhold til egen helse.

I 2009 kom Helsedirektoratet ut med rapporten” Migrasjon og helseutfordringer og utviklingstrekk” som konkluderte med at innvandrernes helsetilstand generelt er dårligere enn helsetilstanden i resten av befolkningen. Mange innvandrerkvinner lider for eksempel av diabetes type 2. I tillegg har mange blant annet mangel på D-vitamin - eller utilfredsstillende vitamin D-status. Forekomsten av psykiske plager, angst og depresjon er over dobbelt så høyt blant innvandrere fra middel- og lavinntektsland enn blant innvandrere fra høyinntektsland og nordmenn, ifølge undersøkelser som er gjort. Forskjellene går ikke bare på sykdomsbilde, men opplevelse av sykdom, psykisk helse og språkforståelse. Helseforskjeller relatert til innvandrere er stadfestet i flere publikasjoner. Til tross for innvandrerbefolkningens mangfold er deres helsetilstand generelt dårligere.

Det finnes ingen entydig forklaring på hvorfor det er slik, men erfaringer vi har gjort oss er at manglende informasjon om helse blant målgruppen og lite fokus på forebyggende arbeid rettet mot målgruppen er elementer som spiller inn. Mange av kommunene og fylkeskommunene har forebyggende helsetiltak og tilbud, men dette når ikke minoritetsbefolkningen i like stor grad som resten av befolkningen. Vi opplever at en av årsakene til dette er at informasjon om tiltakene som eksisterer i de ulike kommunene ikke når målgruppen. I tillegg opplever vi at mange av tiltakene ikke ivaretar behovene eller interessene til målgruppen, dermed appellerer det ikke til deltakelse.

I Norge har det hittil vært mest fokus på hvordan helsetjenestene kan møte innvandrere på en best mulig måte. Helsedirektoratets nyeste statusrapport for folkehelsearbeidet trekker imidlertid fram at det er behov for mer forebyggende helsearbeid blant innvandrere. Informasjons- og holdningskampanjer er en type virkemiddel som brukes ofte innen forebyggende helsearbeid.


Health literacy – Helsefremmende allmenndannelse:

Nutbeam (2000) definerte Health literacy på følgende måte; «personlige, kognitive og sosiale ferdigheter som er avgjørende for enkeltindividets evne til å få tilgang til, forstå og anvende helseinformasjon for å fremme og ivareta god helse.»

Health literacy er en utfordring, særlig blant innvandrerbefolkningen. Studier viser at særlig befolkningsgruppen med ikke vestlig bakgrunn har lavere helsefremmende allmenndannelse.

Internasjonale studier har vist at lav helsefremmende allmenndannelse, noe som er vanligere i grupper med lav sosioøkonomisk status og i innvandrergrupper, har dårligere behandlingsresultat og mindre etterlevelse for forebyggende helseråd.

I 2012 publiserte Nordisk tidsskrift for helseforskning en norsk pilotstudie av helsesøstres oppfatninger av pasienters Health literacy. I rapporten konkluderes det blant annet med følgende;

"I det norske samfunn, hvor ‘’ansvar for egen helse” og empowermentstrategier vektlegges, kan personer med lav helsefremmende allmenndannelse oppleve utfordringer når det gjelder å kunne ta helsefremmende og sykdomsforebyggende valg. I en helsestasjonskontekst kan lav helsefremmende allmenndannelse hos foreldre få uheldige konsekvenser for deres barns helse …» (http://septentrio.uit.no)

Innvandrerbefolkningen i Nord- Norge er liten, men voksende. I følge Statistisk sentralbyrå bor det i dag ca. 48 239 innvandrere i landsdelen. Av disse er ca. 23 600 Kvinner. Alt tyder på at tallet vil øke mye i tiden fremover. I Nordland fylke har fylkestinget vedtatt i å øke tilflytting fra utlandet med 10 000 nye innbyggere innen perioden 2014 -2018. I tillegg er mange av kommunene i landsdelen truet av fraflytting og jobber strategisk med å øke befolkningen gjennom økt innvandring. For å lykkes med dette er det viktig at kommunene i tidlig fase ruster opp kommunale apparater for å kunne i imøtekomme denne voksende gruppen. NOOR anser det som viktig at innvandrerbefolkningen som er bosatt i landsdelen inkluderes i dette arbeidet.

I og med at landsdelen er stor og har mange kommuner ønsker vi å gjennomføre prosjektet over tre år. Det første året ønsker vi å starte prosjektet i Nordland fylke. Det er naturlig for oss å gjøre det da organisasjon har sin base i Bodø, som er fylkeshovedstaden i Nordland. Tall fra SSB viser at det er ca. 8594 innvandrerkvinner bosatt i Nordland. I de siste årene har Bodø kommune hatt fokus på mangfoldsarbeid i kommunen. Gjennom mangfoldsprosjekt har kommunen blant annet videreutviklet helsesøsterapparatet og utviklet familiesentrene for å kunne nå innvandrerbefolkningen i større grad. Bystyret vedtok nylig å styrke mangfoldsarbeidet i kommunen, samt fokus på folkehelse i tiden fremover. NOOR anser derfor prosjektet tidsriktig og anser det som viktig at vi gjennom dette prosjektet kan styrke mangfold og minoritetsperspektivet i kommunenes helsesatsinger.

Med dette til grunn, ønsker Kvinnenettverket Noor å igangsette et årlig brukerstyrt pilotprosjekt i Nordland fylkeskommune. Prosjektet skal ha som formål å starte prosessen med styrking av helsefremmende allmenndannelse blant vår målgruppe i Nordland, samt styrke mangfoldsperspektivet i kommunenes folkehelsearbeid.


Metode og fremgangsmåte

NOOR ønsker å etablere et faglig helseteam med flerkulturell kompetanse og forståelse.

NOOR ønsker i dette prosjektet å sette sammen et ressursteam, som består av kvinner -gjerne med etnisk minoritetsbakgrunn, med helsefaglig kompetanse. Det er ønskelig at teamet skal bestå av lege, sykepleier, gynekolog, psykolog, barnevernspedagog og andre fagpersoner. I tillegg til det faglige skal teamet ha en flerkulturell forståelse og kompetanse. Vi anser det som viktig at teamet har språklig mangfold.

Dette fagteamet skal benyttes på tre forskjellige områder;


  1. Informasjon og forbyggende arbeid direkte rettet mot målgruppen. NOOR ønsker å bruke nye metoder i dette arbeidet. Vi vil prøve en metode som er basert på «tupperware konseptet». Metoden går ut på at en person inviterer ressursteamet hjem til seg selv, og legger samtidig inn en bestilling på ett eller flere bestemte helsetema som det ønskes mer informasjon om.Den som inviterer, har rollen som vert for kvelden, og må også invitere venner, familie og bekjente. To eller flere av teamet, avhengig av tema, drar på besøk til vedkommende og tar med seg nødvendig informasjon om temaet samt en forberedt presentasjon av temaet. Under presentasjonen vil deltakerne få informasjon om hvordan man eventuelt kan forebygge utfordringer knyttet til tema, hva slags tilbud det finnes i kommunene og andre organisasjoner. Det er flere grunner til at NOOR mener denne metoden legger til rette for mer målrettet og kvalitativ informasjon- og forebyggende arbeid. Tema som tas opp blir mer aktuelt for deltakerne og de ulike miljøene, siden de selv i stor grad bestemmer tema. I tillegg er deltakerne på kjent arena og med kjente folk, dermed kan de føle mer trygghet- noe som bidrar til at det blir lettere for dem å fokusere på- og ta til seg informasjonen som blir gitt.Vi tror dette bidrar til annen dynamikk som kan bidra til konstruktive diskusjoner. I tillegg tror vi at denne metoden vil bidra til at vi lykkes i større grad med økt kunnskap og bevisstgjøring blant målgruppen.
  2. Jobbe mot kommunene for å øke deres flerkulturelle innsikt og fokus. Vi ønsker å gjøre teamet tilgjengelig for kommunene som er med i prosjektet. Ressursteamet kan brukes til fagdager, seminarer og andre aktiviteter kommunene selv har ansvar for. NOOR vil også gjennom prosjektet arrangere ulike faglige arrangement hvor vi legger til grunn erfaringer og utfordringer kommunene som tjenesteyter har på feltet.
  3. Jobbe mot frivillige helseorganisasjoner, foreninger og støttegrupper. Erfaringer tyder på at mange helseorganisasjoner og foreninger har få medlemmer med minoritetsbakgrunn. Vi tror dette i stor grad skyldes lite informasjon rettet mot målgruppen. I tillegg opplever NOOR at mange av foreningene og organisasjonen i liten grad imøtekommer behov som eksisterer blant målgruppen. NOOR ønsker gjennom dette prosjektet å samarbeide med de ulike helseorganisasjonene og foreninger for å rekruttere flere med etnisk minoritetsbakgrunn. NOOR anser denne delen av prosjektet som viktig, først og fremst fordi vi anser det som et ledd i vårt arbeid om å styrke nettverket blant kvinner. I tillegg anser vi at dette kan ha positive psykiske og helsemessige effekter på individnivå. Altså er dette en viktig del av det forebyggende arbeidet.

Fokustema

Temaene vi ønsker å fokusere på er ikke fastsatt på dette tidspunktet. Dette fordi det er ønskelig at ressursteamet og samarbeidskommunene skal være med på å bestemme hvilke tema prosjektet skal fokusere på. Basert på våre erfaringer kan følgende tema være relevante for målgruppen;

Psykisk helse: Psykiske lidelser, Tvangsekteskap, Barnevernet/barneoppdragelse, Ekstrem kontroll, Ungdom og identitet

Kvinnesykdommer: Gynekologiske undersøkelser, Seksualundervisning, Prevensjon og graviditet

Livsstilsrelaterte sykdommer: Helseutfordringer, Overvekt, Diabetes, Kosthold/ernæring







Målgruppen for prosjektet

Alle kvinner bosatt i Nordland, med fokus på kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. I tillegg er kommunene og frivillige helseorganisasjoner i fylket en målgruppe.

Målet med prosjektet

Hovedmål:

Gjennom dette prosjektet ønsker NOOR å bidra til økt helsefremmende allmenndannelse blant kvinner i Nordland, samt styrke minoritetsperspektiv i helsesektoren i kommunene og frivillige helseorganisasjoner.

Delmål:

  • Bidra til økt kunnskap om norsk helsesystem blant målgruppen.
  • Bidra til økt kunnskap om de ulike helseutfordringene som er vanlig blant målgruppen, hvordan kan disse utfordringene forebygges?
  • Jobbe aktivt for at kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn benytter seg av eksisterende tilbud som finnes i kommunene.
  • Styrke minoritetsperspektivet i kommunenes tilbud og tiltak.
  • Bidra til å styrke minoritetsperspektivet i frivillige helseorganisasjoner og foreninger, samt rekruttering av etniske minoriteter.


Forutsetninger for å lykkes med gjennomføringen

Det er flere elementer som vil være avgjørende for at dette prosjektet skal lykkes.

Først og fremst anser vi det som viktig å engasjere en prosjektkoordinator, som kan organisere aktivitetene og koordinere ressursteamet. Koordinatoren vil også ha ansvar for å holde dialog med kommunene og de frivillige aktører som er naturlig å ha med i prosjektet.

For det andre er det viktig at de riktige personene er med i ressursteamet, slikt at teamet opplevelses faglig sterk. Vi har mange dyktige kvinner i Nordland som kan være viktige ressurser for prosjektet. Mange av dem har helseerfaring fra sine hjemland og har også jobbet i Norge i mange år.

For det tredje anser vi det som en viktig forutsetning at kommunene er med på prosjektet både som samarbeidspartnere og som målgruppe. For å klare dette er det viktig at vi starter dialogen med kommunene på et tidlig tidspunkt. NOOR har allerede introdusert prosjektet for Bodø kommune og responsen var utelukkende positiv. Vi anser det som viktig å ha med Bodø kommune, blant annet kan det gjøre det enklere å få med andre kommuner i Nordland.

Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) er en viktig samarbeidspartner i dette prosjektet. De har lang erfaring med å jobbe mot det offentlige, og denne erfaringen vil være nyttig i dette prosjektet. NOOR har gode erfaringer med å samarbeide med OMOD. Organisasjonen har hatt samarbeid knyttet til LOFT -Likeverdig offentlig tjeneste. Dette samarbeidet har blant annet medvirket til dette prosjektet. I tillegg har vi hatt et samarbeid rundt brukermedvirkning i det norske helsevesen. OMOD har et stort nettverk som også vil være en styrke for prosjektet.

Samarbeid med andre innvandrerorganisasjoner i Bodø, er noe NOOR anser som en styrke for prosjektet. NOOR ønsker å gå i dialog med blant annet den Filippinske foreningen, Norsk- russisk forening, Somalisk kulturforening, Nordland Islamsk kultursenter og den Kurdiske kulturforeningen med ønske om et samarbeid.

Internt i styret til Kvinnenettverket NOOR har vi også mange gode forutsetninger for å lykkes med prosjektet. Styret har bred erfaring og kompetanse. Ett av styremedlemmene våre er sykepleier og jobber som avdelingsleder ved kirurgisk avdeling på Nordlandsykehuset. Hun har et faglig nettverk, som er viktig for dette prosjektet.

Styreleder har tilegnet seg nyttige erfaringer og kompetanse ved å være med i to regjeringsutvalg. Hennes aktive deltakelse i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM), har gitt henne en bred forståelse av migrasjonsfeltet. I tillegg har hun vært med i utvalget for ungdommenes maktutredning i 2010 - ledet av Trond-Viggo Torgersen. NOOR har ellers stor medlemsmasse med ca. 100 medlemmer. Blant disse har vi mange med relevant kompetanse som kan benyttes i prosjektet.

Vurdering av prosjektets verdi.

Dette prosjektet har stor verdi både på individnivå, gruppenivå og på samfunnsnivå. Det enkelte individ blir styrket gjennom mer informasjon og bevisstgjøring. I tillegg kan dette prosjektet ha stor betydning for innvandrerbefolkningen i Nord-Norge som gruppe. Prosjektet kan bidra til at helsetilbud og tiltak i deres kommuner i større grad blir tilpasset de aktuelle behov. Prosjektet har også en samfunnsmessig verdi, i og med at den styrker kommunenes flerkulturelle kompetanse og ressurser, noe som kan bidra til at kommunenes helsetilbud og tiltak når flere i kommunen -hvilket igjen kan føre til at folkehelsen i kommunene blir styrket.

Ønsket resultat og effekt

  • Flest mulig innvandrerkvinner skal få mer informasjon om helse.
  • Kommunene vurderer egne helsetilbud og helsetiltak med et flerkulturelt perspektiv.
  • Flere frivillige helseorganisasjoner og foreninger styrker det flerkulturelle perspektivet i deres tilbud og tjenester.
  • Økt deltakelse blant innvandrerkvinner i frivillige helseorganisasjoner og foreninger

Overføringsverdien som ligger i prosjektet

NOOR er opptatt av overføringsverdien i prosjektet. Derfor er vi opptatt av å utvikle en metode som er ukomplisert og konkret. I tillegg er det viktig for oss at metodene og fremgangsmåten kan benyttes på ande områder. For å gjøre prosjektet mer overføringsbar, har vi fokus på dokumentasjon og evaluering undervise slik at NOOR kan dele sine erfaringer med andre organisasjoner og kommuner. I tillegg ønsker vi, gjennom vårt samarbeid med OMOD, å videreformidle erfaringer høstet fra prosjektet til nasjonale aktører som er på feltet.

NOOR vil jobbe for å knytte ressursteamet mot andre ressurspersoner i de ulike eksisterende miljøene, slik at de kan utveksle helsefaglig kompetanse og erfaringer, som kan bli en del av et ressursteam i neste omgang. Dette styrker prosjektets overføringsverdi.